NO SF CH Brenna's Santana. Vår første whippet.

Kennel Pendahr: Ingunn Ohrem og Hanne Thorkildsen

Publisert i Norsk Myndeklubbs tidskrift desember 2008

Når fikk dere den første Whippet? Hvorfor valgte dere denne rasen?

Hanne: En vinterdag på skitur i 1971 ble min labrador truffet av ”noe grått og hvitt og rart” som forsvant videre i en utrolig fart, tett fulgt av et spann grønlandshunder. Dette var min første nærkontakt med en whippet og synet på rasen som en ubrukelig porselensfigur var endret for alltid. Et par år senere var jeg så heldig å få være med å jakttrene labradorene mine i skogen rundt Brenna gård og ble kjent med hele den gamle whippetflokken som Sheik, Shirin og de andre stjernene der. De hoppet ellevilt opp og ned av låvetaket og landet på skuldrene mine bare for å hilse høyt nok. Da visste jeg at jeg Bare Må Ha Det!

Ingunn: En felles venninne ønsket seg whippet. Siden Hanne og jeg gjorde det samme og jeg ikke kunne ha hund hjemme akkurat da, resulterte det i samarbeidsprosjektet N SF Ch Brennas Santana (Int. Ch. Dondelayo Jonty – Nord.Ch. Dondelayo Spellbound). Slik fikk vi whippet alle tre! Året etter kjøpte jeg N S Ch Red Brindle Blanche (Int. Ch. Gange-Rolv – Int. Ch. Blue Crazy Crazy) fra Rolf Sæther i Stjørdal. For meg har det estetisk vakre ved rasen alltid tiltalt meg. I tillegg var det en hund som ikke var så vanlig. 

NO S CH Red Brindle Blanche, også kalt "Bris", "Gudrun" og "Golli Golli Gjesp"! Kjært barn.....

 Har dere kennelnavn? Finnes det noen historie bak hvorfor dere valgte dette navnet? 

Ingunn: Jeg søkte om navnet ”Pendahr” i forbindelse med det første valpekullet. Navnet dukket opp i en film på TV. ”Mr. Pendar” var en av karakterene der. Jeg syntes navnet klang fint og slang på en ”h”. Vi har for ikke så lenge siden fått nyss om at Pendar (uten h) faktisk er et iransk ord og også et navn derfra. Slik sett burde vi kanskje heller drevet med saluki! 

Hanne: Jeg oppdrettet 2 whippetkull under mitt eget kennelnavn Muddlers. Vi fant ut at med et så tett samarbeid som vi hadde, var det en fordel å drive sammen. Siden Pendahr lyder bedre enn Muddlers var valget lett.

NO CH Pendahr Pedestrian. Den aller første valpen som ble født hos oss. Han fikk kallenavnet "Einar" siden han var "Nr. Ein"!

Når hadde dere det første kullet og hvorfor valgte dere å starte eget oppdrett?

Hanne startet oppdrett av labrador i 1977, men det første whippetkullet ble født hos Ingunn i 1984. Det var etter Ch. Brenna’s Sivert (kullbror til vår Santana) og Ch. Red Brindle Blanche.

Det å prøve seg som oppdrettere ble en naturlig følge av interessen for rasen. Vi hadde i lengre tid drevet inngående studier av hunder, stamtavler og bildemateriell. Miljøet innen rasen var ikke så stort den gangen. De aller fleste som holdt på med oppdrett var dedikerte raseentusiaster med stor kunnskap som det var verdt å lytte til. I tillegg var det noen hardbarkede entusiaster som f.eks, Espen Engh som ga denne hobbyen en ny dimensjon. Her var det virkelig snakk om å foreta dypdykk i materien! Kan huske hvordan vi satt og skrev store runde stamtavleskjema i mange ledd og fulgte de ulike linjene langt tilbake. Det meste kunne vi utenat også. Det ble derfor helt naturlig å prøve seg som oppdretter i tråd med disse ”studiene”. Vi hadde jo en tispe av en slik kvalitet og stamtavle at hun absolutt var verd å avle på. Hun ble faktisk mor til 3 champions i det første kullet og 2 champions i det andre (av totalt 10 valper), så vi var godt fornøyd med starten som oppdrettere!

NO CH Pendahr Pickpocket fra det første kullet. Han ble bl.a. BIM på Myndeklubbens utstilling.

Hvor mange kull har dere hatt og hvor lenge kjente dere rasen før dere startet oppdrett?

Det første kullet ble født når vår første tispe var ca 2 år, men vi hadde fulgt med på rasen en god stund før dette. Hanne kjente jo også til Brenna whippetene fra før. På alle disse årene har vi bare hatt 8 kull med tilsammen 28 valper, hvorav 8 champions og 4 certvinnere. Vi har faktisk gjort flere forsøk i tillegg til disse. Dessverre endte ikke alle i vellykket parring eller valpekull. Den siste tispen av eget oppdrett etter de gamle linjene, Ch. Pendahr Pret A Porter, fikk ingen valper til tross for flere forsøk. Det er en av grunnene til at det ble så lang pause før det siste kullet. Selv om det aldri har vært noe mål for oss å produsere mange valper, er det likevel synd at enkelte av kombinasjonene vi prøvde på ikke ga noe resultat. Vi glemmer for eksempel ikke da vi reiste til Sverige med Marte (Ch. Muddler’s Play-Pendahr) for å pare med S CH Balzac Opsis Kalopsis. Marte hadde hatt en litt vag løpetid og utstrykene var ikke helt patente, men vi reiste 45 mil hver vei likevel. Mannen til Ingunn ofret bursdagen sin og var sjåfør. Kort fortalt endte hele turen i total skivebom! Alle de fantastiske valpene vi skulle få etter den kombinasjonen måtte vi bare fantasere om. Men man må regne med at naturen ikke følger samme spilleregler som våre, så man får ta det som kommer.

Hvordan velger dere ut de hundene dere avler på? Tar dere hensyn til meritter, linjeavl/outcross med mer?

Det grunnleggende kriteriet er at både tispene og hanhundene som skal brukes er sunne og friske i kropp og sjel. Vi bruker mye tid på å studere stamtavler og bilder, men vi skulle svært gjerne også ha reist mye mer rundt og sett flere hunder. Ellers er det jo en fin ting å snakke med folk som har sett hunder rundt omkring. Det er viktig å sette seg mål for hva man ønsker å få ut av den enkelte kombinasjon og ha en plan for de neste generasjoner. Vurdering av hvilke egenskaper vi ønsker inn på linjene, vurdering av tispens og hannhundens søsken, forfedre, øvrige slektninger osv. Hvilke linjer har vært vellykket å kombinere og hva har ikke lykkes så bra. Tidligere avkom vurderes nøye. Det er viktig med stor bredde av gode hunder i slekta. Vi syns linjeavl er spennende, men man bør vite mest mulig om hva man gjør og hvor man vil, også i de framtidige generasjonene. Det går ikke alltid som man tror likevel. For å ikke avle for tett bør man gjøre noen veloverveide outcross i blant. Våre gamle linjer var veldig tett linjeavlet og det gikk nok ut over fertiliteten, tror vi.

Det er egenskapene man ønsker i de neste generasjoner som er avgjørende for valg av avlshund og ikke hundens premieringer i seg selv. Whippets utvikler seg veldig forskjellig og man bør ikke avskrive en oppløpen bengel før han er blitt godt voksen. Noen trenger 3-4 år på å sette seg i kroppen. Vi har også hatt hell med å bruke den ukjente broren til en stjerne, eller et mer eller mindre ubeskrevet blad med fine foreldre fra solide linjer. Vi bruker veldig mye tid på å diskutere hanhund og vi skal begge være enige og ha god magefølelse. Ellers er det viktig å forvalte det avlsmaterialet man har og bruke det fornuftig. Vi har også unnlatt å avle på tisper til tross for det beskjedne antall hunder vi har hatt.

NO CH Pendahr No Problem - "Minnie". Født i 1986.

 Har dere en spesiell visjon med oppdrettet deres? Legger dere spesiell vekt på type, linjer, farger, detaljer med mer?

En visjon er noe man skal ha som en ledestjerne, og så kan man ha gode delmål på veien. Visjonen er selvfølgelig å avle fram den perfekte whippet! Vi har med dette skjønt at vi må holde på resten av livet med denne hobbyen … Sunne hunder i kropp og sjel av god, klassisk whippettype med korrekte detaljer ligger i dette, gjerne med talent for LC. I bevegelse må en whippet kunne holde ”shapen” – balansen, framdriften  og overlinjen - uten anstrengelser. Det er også viktig å ha i bakhodet at whippet er en moderat hund som ikke skal ha ekstreme detaljer. Ellers er det et mål å forbedre hundene for hver generasjon. Vi fikk til en del med de gamle linjene, men vi kan ikke hvile på laurbærene fra den gang.  Samtidig har vi lært at man skal være ydmyk og realistisk i forhold til å avle hunder. Det er et stort ansvar å være med å forvalte rasen. Det er å håpe at det vi avler fram på sikt også kan komme rasen til nytte hos andre oppdrettere. Det er viktig å heve blikket og ikke bare se ned i sin egen valpekasse.

For tiden omgir vi oss ved en tilfeldighet bare med brindle hunder, men egentlig har vi et sterkt ønske om en hvit hund igjen. Ingunn er også svak for fawn i ulike nyanser, gjerne med litt hvit. I det siste kullet beholdt vi den brindle valpen vi mente hadde de mest ønskedeegenskapene, selv om fargespekteret var stort og uventet. Ellers er et av målene våre å følge opp samtlige hunder i et kull og holde god kontakt med valpekjøperne og komme med gode råd og veiledning. Hvis en hund har et potensiale i utstillingsringen prøver vi så godt vi kan å få valpekjøpere med på utstilling, eller låne med oss hunden. Dette går som regel veldig greit og ikke noe gleder oss mer enn hvis denne hunden gjør det bra.

Hva synes dere om Whippeten i dag? Hvordan har den utviklet seg på den tiden dere har kjent rasen?

Whippeten har etter hvert blitt en stor rase på utstilling og de fleste hundene man ser der holder generelt jevnere og høyere kvalitet enn før. Syns likevel det er lenge mellom hver gang man ser en virkelig stjerne. De fleste virker også sunnere. Størrelsen har siden 1980 variert både opp og ned og er nå bedre. Mange av de nye importene de siste årene har i flere tilfeller bidratt positivt. Vi syns likevel vi ser en del whippeter som beveger seg både utypisk og ineffektivt til tross for et flott eksteriør i stående, underlig nok. Det er ikke så ofte man ser de virkelig perfekte, uanstrengte og markvinnende bevegelser i ringene nå for tiden. Framskutte og rake fronter er også noe vi syns oppdretter må ta tak i. Enkelte hunder kan ha ekstreme detaljer som ser flashy ut, men som ikke er rasetypiske.

Har dere noe erfaring med sykdom hos rasen? Noe spesielt vi bør være obs på?

Vi har gjennomgående hatt svært friske whippeter. Det at PRA finnes på rasen må tas på alvor og vi vurderer øyelysning av våre hunder. Vi er også litt oppmerksomme på forskjellige former for immunsykdommer. Vi har selv opplevd at det er lettvint å skylde på dette eller arvelighet for ulike symptomer, uten at det har vært riktig. En annen bekymring er feildiagnose spesielt på hjertet på mynder generelt.  

Hvilke Whippeter har dere nå? 

Hos Ingunn bor Int.Nord.Ch. Libriums Quiet On The Set (Pontus 7,5 år), Libriums Undercover Angel (Pim 6 år) og Pendahr Deep Purple (Misty 16 mnd). Hos Hanne bor Ch. Emanatio Alekto (Alekto10,5) år og Emanatio Dancing With Pendahr (Lilly 2,5 år). Vi eier hundene sammen. 

Har du noen favoritt fra eget eie/oppdrett og/eller en favoritt av annet oppdrett?

Hanne: Den første whippeten som nesten slo pusten ut av meg var Colts Alouette. Bildene av henne er ikke så fengende, men for en utstråling! En lysende favoritt fra tidligere tider som nok kunne gjort det stort i dag også er S CH Gårdsjøns Lovisa. I Norge var Ch. Incarvills Brilliant Pearl en stjerne i sin tid. Av egne var Ch. Pendahr Pedestrian min favoritt selv om alle andre likte broren Ch. P. Pickpocket bedre, og Int.N.S Ch Muddlers Manhattan Transfer bør nevnes.  Vi er også meget godt fornøyd med junioren vår P. Deep Purple . Hun har lange, flotte linjer og fantastiske bevegelser.

Ingunn: CH Librium’s Fancy Dancer var også en utrolig vakker tispe. I tillegg husker jeg godt  Ch Balzac Opsis Kalopsis fra tidligere tider. Av hunder vi kan se i ringene i dag er jeg svak for Ch Twyborn Swanley Gem, Ch Softouch Pinquana og Ch Play A While Lady Orlando som jeg fikk sett flere ganger i sommer. Ch. Adagio Love Supreme og flere av de flotte sønnene hans må også nevnes. Og så holder jeg en knapp på vår egen gode Pontus! Jeg kommer ikke utenom hans klassiske whippettype, balanserte bevegelser og mange rasetypiske detaljer.